Fra skisse til ferdig del

En linje er en av byggesteinene i en skisse. Flere linjer kan danne en lukket profil som du senere gir tykkelse i 3D.

Når linjene skal møtes, må endepunktene faktisk være koblet sammen. Et lite mellomrom kan gjøre at profilen ikke kan brukes til å lage en solid del.

Rektangelet samler fire linjer i ett verktøy. Bredden og høyden gir en rask start på plater, bokser og andre rette deler.

Plasser rektangelet i forhold til skissens nullpunkt. Det gjør det enklere å finne igjen sentrum eller en bestemt kant når du bygger videre.

En sirkel gir en lukket profil som kan bli til et hull, en skive eller en sylinder. Sentrum bestemmer plasseringen, mens radiusen bestemmer størrelsen.

Diameteren er dobbelt så stor som radiusen. Kontroller hvilken av dem verktøyet ber om når du skriver inn et mål.

En bue har en start og en slutt. Du kan koble den til linjer eller andre buer for å bygge et omriss med både rette og runde partier.

Buen er ikke en lukket profil alene. Den må inngå i et sammenhengende omriss hvis du vil trekke hele området ut til en solid del.

En spline brukes når omrisset ikke kan beskrives godt med rette linjer og sirkelbuer. Kontrollpunktene påvirker kurvens form.

Få, bevisst plasserte punkter er ofte enklere å justere enn mange punkter tett sammen. Kontrollpunktene trenger ikke ligge på selve kurven.

Offset lager en parallell kontur innover eller utover. Det er nyttig når en kant, ramme eller vegg skal ha en bestemt bredde.

Kontroller hjørnene og trange partier etterpå. En stor avstand kan føre til at deler av den nye konturen møtes eller overlapper.

Extrude gir et flatt område en utstrekning i én retning. Et rektangel kan bli en kloss, og en sirkel kan bli en sylinder.

Avhengig av verktøyet og valgene dine kan en ekstrudering lage en ny del, legge materiale til en del eller fjerne materiale som et kutt.

Revolve passer til deler som er rotasjonssymmetriske. Profilen beskriver et snitt gjennom delen, og dreievinkelen bestemmer hvor mye av omdreiningen som lages.

En hel omdreining er 360 grader. En mindre vinkel gir bare en del av den runde formen.

Loft lar formen endre tverrsnitt mellom to eller flere profiler. Profilene kan ha ulik størrelse og ulik form.

Rekkefølgen og plasseringen til profilene bestemmer hvordan overgangen bygges opp. Flere profiler gir mulighet til å styre formen underveis.

En sweep trenger både en profil og en bane. Profilen kan for eksempel være en sirkel, mens banen kan være en linje, bue eller spline.

I eksemplet beholder profilen størrelsen langs banen. Trange bøyer kan gjøre at formen overlapper seg selv, så banen og tverrsnittet må passe sammen.

Shell brukes til å lage skall og beholdere fra en solid grunnform. Du velger veggtykkelse og eventuelt flater som skal fjernes helt.

Veggtykkelsen må passe til størrelsen på delen og detaljene i geometrien. Trange områder kan begrense hvor tykt skallet kan være.

Chamfer lager en avfasing langs valgte kanter. Størrelsen kan beskrives med avstander eller med avstand og vinkel, avhengig av verktøyet.

En avfasing kan gjøre det enklere å føre deler sammen eller fjerne en skarp kant. Den endrer geometrien og bør tas med når delen skal produseres.

Fillet lager en buet overgang mellom flater. En liten radius gir en forsiktig avrunding, mens en større radius påvirker mer av delens form.

Ved CNC-fresing får innvendige hjørner en radius fra det runde verktøyet. Modellens hjørner og det valgte verktøyet må derfor passe sammen.

En vanlig CNC-fres bruker X, Y og Z til å beskrive verktøyets posisjon i forhold til emnet. Flere akser kan bevege seg samtidig for å følge en kurve.

Animasjonen viser en portal som beveger seg over bordet. På andre maskiner kan bordet stå for deler av bevegelsen. Akseretningene må leses i maskinens eget koordinatsystem.

Arbeidsnullpunktet er utgangspunktet for koordinatene i jobben. Det kan ligge i et hjørne, i sentrum eller et annet valgt sted på emnet.

Nullpunktet i CAM-oppsettet og nullpunktet på maskinen må beskrive samme plassering. Maskinens hjemmeposisjon og jobbens arbeidsnullpunkt har ulike oppgaver.

Klaring i Z handler om hele området verktøyet skal bevege seg over. Klemmer og annet festeutstyr kan være høyere enn selve emnet.

Velg klaringshøyde ut fra oppspenningen og forflytningene i jobben. Det trenger ikke være full tilbaketrekking til maskinens øverste posisjon.

Rett innstikk er en direkte bevegelse ned til skjæredybden. Metoden krever at verktøyet er egnet til å skjære i denne retningen.

Muligheten til å føre verktøyet rett ned avhenger blant annet av verktøyets utforming og materialet. En rampe kan være et alternativ når inngangen bør fordeles over en lengre bane.

En lineær rampe fordeler inngangen langs en rett strekning. Verktøyet når skjæredybden mens det også beveger seg langs emnet.

Lengden og dybdeendringen bestemmer hvor bratt rampen blir. Det må være plass til hele bevegelsen inne i området som skal bearbeides.

Et spiralinnstikk, også kalt en helikal rampe, gir en gradvis inngang i et avgrenset område. Sett ovenfra ser banen sirkelformet ut.

Det må være plass til både banen og verktøyets diameter. Dybde per runde og sirkelstørrelse påvirker inngangsvinkelen.

Hullfresing kan lage en større hulldiameter enn selve fresens diameter. Verktøyets sentrum følger en bane som er forskjøvet fra den ferdige hullveggen.

Her starter animasjonen med et eksisterende hull. Det skiller eksemplet fra spiralinnstikket, der bevegelsen brukes for å komme ned i materialet.

Trinnboring deler borebevegelsen opp i kortere etapper. Tilbaketrekkingen hjelper med å få spon ut av hullet.

Hvor langt boret trekkes tilbake, og hvordan trinnene legges opp, avhenger av boresyklusen. Animasjonen viser prinsippet med tydelige løft mellom etappene.

En lommeoperasjon fjerner materiale innenfor et avgrenset område. En konturoperasjon følger en valgt kant eller et omriss.

Rekkefølgen har betydning for hvordan emnet holdes fast. Når ytterkonturen skjæres gjennom, må den ferdige delen fortsatt ha egnet støtte og feste.

Grovfresing tar bort hovedvolumet og kan la det stå igjen litt materiale til siste bearbeiding. Finfresing følger den ønskede overflaten mer detaljert.

Avstanden mellom passeringene, verktøyformen og materialet påvirker overflaten. Tettere passeringer kan gi mindre synlige spor, men også lengre bearbeidingstid.

En V-fres har skrå skjærekanter. Bredden på sporet øker når verktøyet går dypere, så dybde og bredde henger sammen.

Ved V-gravering kan verktøybanen variere dybden for å følge brede og smale deler av et motiv. Verktøyets vinkel og emnets overflate påvirker resultatet.

Denne animasjonen viser prinsippet i filamentbasert 3D printing. Materiale legges til, og hvert lag bygger videre på laget under.

Før utskrift deler et slicerprogram modellen opp i lag og lager bevegelsene til skriveren. Retning, laghøyde og eventuelle støtter påvirker hvordan delen kan skrives ut.